Her vil du finne innlegg relevante til ulike juridiske tema for advokatkontoret.

Helsepersonell og rus – hva skal du gjøre hvis det har gått for langt?

Det er med helsepersonell som med skomakerens barn. De er ikke nødvendigvis flinkere enn andre til å ta vare på sin psykiske helse, og de er heller ikke forskånet fra livskriser. En gjenganger i tilsynssaker for Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd er at også helsepersonell reagerer på livsutfordringer med rusmidler.

Til forskjell fra hvermannsen har helsepersonell en jobb hvor det stilles strenge krav og hvor rusrelatert adferd følges opp av arbeidsgiver og av tilsynsmyndighetene.

Leger, sykepleiere og annet helsepersonell som har et rusmiddelforbruk utenfor kontroll anses som uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig, og tilsynsmyndighetene kaller tilbake deres autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter helsepersonelloven § 57.

Et avskilting som helsepersonell får alltid store sosiale og økonomiske konsekvenser for den enkelte med tap av jobb, inntekt, sosial anseelse og identitet. Mange opplever den som en stor krise.

Hva gjør du så hvis arbeidsgiver eller fylkesmannen banker på din dør og lurer på om det ikke har gått for langt for deg også?

– Du skal ha klart for deg at det er en risiko for å miste autorisasjonen eller lisensen sier advokat Nielsen. Samtidig må du vite at det er mulig å søke og få tilbake autorisasjonen, lisensen og spesialistgodkjenningen din til tross for at du mister den.

– I de tilsynssakene jeg bistår ber jeg alltid helsepersonellet om å oppsøke helsehjelp knyttet til de underliggende livskrisene. Deretter gir jeg råd om å starte rustesting umiddelbart, sier advokaten.

Det er Statens helsetilsyn som har bevisbyrden for om vilkårene for et tilbakekall av f.eks. en sykepleierautorisasjon foreligger. I en slik vurdering teller det om sykepleieren er i et forsvarlig behandlingsopplegg. Negative rustester vil styrke saken for helsepersonellet.

Dette er ofte ikke nok, og et yrkesforbud kan likevel bli resultatet. I rusomsorgen har man erfaring for at det tar lang tid å få kontroll over et skadelig forbruk.

– Det gjelder derfor å planlegge for fremtiden allerede i sakens begynnelse, og berede grunnen for at det så tidlig som mulig skal være anledning til å søke og få en ny lisens eller autorisasjon.

Statens helsetilsyn har utarbeidet et rundskriv som beskriver veien tilbake for helsepersonell som har mistet retten til å arbeide som helsepersonell. Hovedtrekkene i Rundskriv IK-2/2017 er at du for igjen å bli helsepersonell må dokumentere at de bakenforliggende årsakene til rusmiddelmisbruket er bearbeidet, og dette gjør du gjennom behandling i rusomsorgen, eller med psykolog eller psykiater. I tillegg må du ta ukentlige urinprøver som dokumenterer rusfrihet over et bredt spekter av rusmidler. Dette må du gjøre i to år.

– Du kan like gjerne begynne behandling og rustesting med en gang tilsynssaken er et faktum. Det vil både bedre saken din, men også gjøre at du kommer raskere tilbake om tilbakekall blir resultatet. Men du må være ekstremt nøye med å følge retningslinjene for rustesting, og ikke stole på laboratorier eller fastleger i at ting går riktig for seg, råder advokat Nielsen.

En sak fra Statens helsepersonellnemnd illustrere poenget. En sykepleier mistet sin autorisasjon på grunn av bruk av alkohol. Sykepleieren tok problemstillingen alvorlig og i samarbeid med sin advokat begynte sykepleieren også med rustesting. Autorisasjonen ble tilbakekalt, men det var forhold i saken som gjorde at sykepleieren klaget på vedtaket. Når saken kom opp til behandling i nemda hadde sykepleier tatt rusprøver i nesten 2,5 år. Det var tatt feil prøver for alkohol (ikke PEth), og nemda la til grunn at rusfrihet ikke forelå. Hvis prøvefeilen var blitt oppdaget tidligere, ville nemda opphevet tilbakekallsvedtaket og gitt autorisasjonen tilbake. Sykepleieren ville dermed vært mye tidligere tilbake i jobb.  – Det er derfor viktig å følge med som en smed på at prøvene tas i overenstemmelse med rundskrivets krav, avslutter advokaten.

Rundskrivet finner du her: Rundskriv IK-2/2017 (helsetilsynet.no)